Nettmobbing: tegn du kan se etter, og hvordan du kan hjelpe barnet

Å bli latterliggjort i klassechatten, oppdage et ydmykende innlegg om seg selv eller stadig bli holdt utenfor en spillgruppe kan påvirke langt mer enn tiden på nettet. Barnet kan bekymre seg for hvem som har sett det, om venner vil bli med, og hva som vil skje på skolen i morgen.

Denne veiledningen forklarer hva du kan se etter, og hvordan du kan reagere. Skolereglene og hjelpetilbudene nedenfor gjelder Norge. Hvis noe skjer nå, gå til hva du kan gjøre videre.

Hva som skjer ved nettmobbing

Nettmobbing er bruk av digitale tjenester for gjentatte ganger å såre, skremme, ydmyke eller stenge noen ute. Det kan skje i private meldinger, gruppechatter, spill eller offentlige innlegg, samtidig med mobbing ansikt til ansikt. Det trenger ikke komme en ny melding hver dag: Et innlegg kan stadig deles og kommenteres, slik at ydmykelsen når nye personer. Å slå av telefonen løser ikke det klassekameratene har sett, eller hvordan de oppfører seg neste dag.

Ikke enhver krangel, endring i et vennskap eller uvennlig kommentar er mobbing. Se etter mønsteret: Blir noen gjentatte ganger utsatt, blir andre med, og opplever barnet at det ikke klarer å få slutt på det? Å kalle noe en spøk avgjør ikke om det er skadelig. En enkelt trussel eller et ydmykende innlegg kan også kreve rask handling; dere trenger ikke vente på gjentakelser før dere ber om hjelp.

Ulike former for nettmobbing

Formene kan overlappe, og samme barn kan oppleve flere av dem.

Tegn på at et barn kan være berørt

Du kan merke en endring før du hører om en bestemt melding. Et barn kan:

Dette er grunner til å spørre hvordan barnet har det, ikke bevis på nettmobbing. Behov for privatliv, en stille kveld eller en krangel med en venn er ikke nok til å trekke den konklusjonen. Noen barn holder også problemet for seg selv fordi de frykter å gjøre det verre eller miste tilgangen til telefonen. Voksne ser kanskje ikke noe av det som foregår i gruppen.

Ta utgangspunkt i det du har lagt merke til, uten å slå fast hva problemet er. Spør om både livet på nettet og skolen. Hvis barnet ikke vil forklare ennå, sett av tid til å komme tilbake til det, og hjelp barnet med å finne en annen trygg voksen å snakke med.

Begynn med barnet

Med mindre barnet trenger beskyttelse med en gang, lytt før du kontakter andre. Takk barnet for at det forteller, ta konsekvensene på alvor, og gjør det klart at det ikke mister telefonen fordi det ber om hjelp. Selv om barnet svarte sint eller deltok i en krangel, betyr ikke det at det fortjener trakassering.

To nyttige spørsmål er:

Finn ut om kontakten fortsetter, om det finnes trusler, og om barnet føler seg trygt på skolen. Du trenger ikke hele chathistorikken før du tilbyr støtte. Forklar hvilken voksen du vil kontakte og hvorfor; la barnet medvirke uten å gi det ansvaret for å stoppe skaden. Unngå å love å holde alt hemmelig hvis det trengs hjelp for å beskytte barnet.

Hva du kan gjøre videre

Hvis tryggheten er truet nå: Ring 112 for akutt politihjelp, eller 113 ved umiddelbar fare for liv eller helse. Ring 116 117 når helsehjelpen haster, men det ikke er livstruende.

  1. Ta vare på nyttig sammenheng hvis det er trygt; ikke utsett hjelp. Før dere sletter eller rapporterer, lagre kontonavn, lenker, datoer og noen få skjermbilder av vanlige, ikke-seksuelle meldinger som viser hva som skjedde. Ta med nok sammenheng til at utdraget ikke blir misvisende. Unntaket for intime bilder nedenfor gjelder også ved innsamling av bevis. Hold opplysningene private for de voksne som håndterer saken, ikke del dem i en foreldrechat. Ikke be barnet fortsette å motta hets for å samle flere bevis. Dere kan be om hjelp selv om meldinger allerede er slettet.
  2. Begrens uønsket kontakt sammen. Bruk demping, begrensning eller blokkering etter behov, og sjekk hvem som kan sende meldinger, tagge eller kommentere. En frivillig pause kan hjelpe, men å fjerne all kontakt på nettet fjerner også støttende venner; det løser ikke gruppens oppførsel. Hvis barnet frykter gjengjeldelse på skolen, ta det med i skolens plan fremfor å stole på blokkering alene.
  3. Rapporter det skadelige innholdet. Rapporter det aktuelle innlegget, meldingen eller kontoen gjennom tjenestens rapporteringsverktøy. Forklar mønsteret av gjentakelser der skjemaet gir rom for det, og ta vare på eventuell rapportreferanse. Blokkering begrenser kontakt; rapportering ber tjenesten vurdere det som har skjedd. Ingen av delene erstatter skolens tiltak når de samme jevnaldrende er involvert der.
  4. Involver en voksen som kan handle. Kontakt rektor når skolehverdagen påvirkes, med utgangspunkt i stegene nedenfor. Gjelder det en klubb eller organisert aktivitet, si fra til den ansvarlige voksne. Ved trusler, mistanke om lovbrudd eller usikkerhet om politiet bør involveres i Norge, ring 02800 for råd. Ikke vent på svar fra en plattform før dere søker hjelp med tryggheten.

Ikke ta igjen eller gjør situasjonen til en ny offentlig konfrontasjon. Unngå å publisere anklager, spre materialet til andre foreldre eller sende sinte meldinger til barn selv. Ikke be barnet argumentere seg ut av et gruppeangrep. Hold oppmerksomheten på å stoppe oppførselen og få ansvarlige voksne til å håndtere den.

Hvis seksuelle bilder av et barn er involvert: Ikke last ned, ta skjermbilder av, be om eller videresend bildene. Ta vare på opplysninger uten selve bildet, som kontonavn og lenker, og spør politiet hvordan dere skal håndtere bevis som allerede finnes på enheten. Ikke lag eller skaff en ny kopi for en fjerningstjeneste heller. Hvis noen bruker bilder til å kreve penger eller mer innhold, se veiledningen om seksuell utpressing.

For hjelp med forespørsler om fjerning tilbyr Slettmeg.no gratis norsk veiledning. Det er en rådgivningstjeneste, ikke et løfte om at alle kopier vil forsvinne.

Når skolen må handle

I Norge gjelder skolens plikt til å hjelpe når hendelser på nettet gjør at barnet ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, selv om meldingene ble sendt hjemme eller utenfor skoletiden. Dere trenger ikke bevise at klassekameratene hadde til hensikt å mobbe før dere ber skolen undersøke. Skolen kan ha begrenset innflytelse på hendelser utenfor skolen, men må likevel sette inn egnede tiltak for å hjelpe barnet på skolen.

  1. Fortell rektor hva som skjer. En skriftlig melding gir dere dokumentasjon. Beskriv hendelsene, når dere fikk vite om dem, og hvordan de påvirker barnets skoledag. Del relevant sammenheng fra vanlige meldinger gjennom en avtalt, privat kanal, ikke en e-postliste for klassen.
  2. Spør hva som kan gjøre neste skoledag tryggere. Snakk om hvem barnet kan gå til, hvordan voksne skal reagere på nye hendelser, og hvordan skolen skal håndtere gruppens oppførsel. Barnet har rett til å bli hørt, men ikke plikt til å uttale seg; det kan si sin mening gjennom noen det har tillit til.
  3. Be om den skriftlige planen og en dato for evaluering. Skolen skal undersøke saken snarest og sette inn egnede tiltak. Planen skal angi problemet, tiltakene, når de skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig, og når de skal evalueres. Følg opp om barnet faktisk føler seg tryggere, ikke bare om det har vært et møte.

Hvis dere ikke er trygge på at skolen gjør nok, kan du eller barnet melde saken til Statsforvalteren i fylket deres. Vanligvis må du eller barnet ha tatt saken opp med rektor for mer enn én uke siden, og saken må gjelde barnets psykososiale miljø på skolen barnet går på, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra. Dette gir ikke skolen lov til å vente en uke med å handle. Se rettigheter og krav til å melde en skolemiljøsak (Udir).

Hvis barnet var vitne eller deltok

Barn som har sett, videresendt eller kommentert materialet, kan også trenge hjelp. Spør hva barnet gjorde og hvilket press det opplevde, uten å trekke konklusjoner om rollen ut fra ett skjermbilde. Støtte og ansvar kan gå hånd i hånd.

Hvis barnet var vitne, hjelp det med å unngå likerklikk, kommentarer og videresendinger som sprer ydmykelsen. Barnet kan ta privat kontakt med den som ble rammet, og si fra til en trygg voksen uten å konfrontere gruppen selv.

Hvis barnet bidro, fokuser på å stoppe oppførselen og forstå virkningen, fremfor å stemple barnet som en mobber. Samarbeid med skolen eller den ansvarlige voksne om å rette opp skaden. En unnskyldning eller kontakt med barnet som ble rammet, må respektere det barnets ønsker, ikke bli et nytt krav til det.

Følg opp etter at meldingene stopper

Spør igjen om skolen, vennskap og søvn. Har oppførselen stoppet, eller flyttet seg til et sted som er mindre synlig? Hjelp barnet med å beholde kontakten med mennesker og aktiviteter der det føler seg inkludert. Skolen må fortsette og tilpasse tiltakene til eleven har et trygt og godt skolemiljø.

Hvis belastningen påvirker hverdagen, kan helsesykepleier på skolen støtte både barnet og bekymrede foreldre; fastlegen kan også hjelpe med videre oppfølging. Støtten trenger ikke vente til skolen eller plattformen er ferdig med å håndtere hendelsen.

Kilder og referanser

  1. UNICEF Hentet Region: Global; Norwegian school and emergency routes are covered separately
  2. Utdanningsdirektoratet Hentet Region: Norway
  3. Medietilsynet Hentet Region: Norway
  4. Utdanningsdirektoratet Hentet Region: Norway
  5. Utdanningsdirektoratet Hentet Region: Norway
  6. Slettmeg.no Hentet Region: Norway
  7. Helsenorge Hentet Region: Norway
  8. Helsenorge Hentet Region: Norway
  9. Politiet Hentet Region: Norway
  10. National Center for Missing & Exploited Children Hentet Region: Worldwide; US-operated service